Ukysset og 19 år

Ukysset og 19 år. Slik er det med den saken. Eller ukysset er kanskje å dra det litt langt. Det skal være sagt at da jeg var 4 og en uskyldig gutt 3, ble vi tvangsgiftet og det endte rett og slett i et kyss. Jeg har til og med tatt tunge mot tunge med en jente da jeg var 6, men etter det har det stått på stedet hvil. Noen kjæresteforhold har jeg heller ikke hatt så særlig av, men i 5.klasse ble alle jentene i klassen enig om å spørre hver vår gutt i klassen. Jeg fikk verken nr 1, 2, 3 eller 4 på listen min, så jeg måtte bare ta til takke med det som var. Vi var sammen i en måned og vi gikk en tur sammen i løpet av tiden sammen, og det var vel egentlig ikke bare oss to heller. Bruddet var brutalt over en papirlapp. I 6.klasse var jeg sammen med han jeg hadde vært forelsket i siden 1.klasse, men det varte bare i 2 timer. Det var rett og slett for skummelt, så det var faktisk jeg som slo opp.

Siden det har det stått stille. Skal bli sagt at vi har alltid disse herlige guttene på byn som gjør hva som helst for et kyss, men som den håpløse romantikeren jeg er, er det ikke slik jeg ser for meg mitt første ORDENTLIGE kyss. Det skal være en gutt som jeg enten er hoooodestups forelsket i eller betatt av. Jeg må ihvertfall være tiltrukket av han. Kall meg gjerne kresen, men for meg vil jeg ikke bare være en av de som kliner med en eller annen forbipasserende. Det hadde gjerne vært greit da jeg var 13, men å få sitt første kyss av en fremmed person nå når jeg har fyllt 19, blir gjerne litt teit. Vi må ihvertfall ha noe på G..

Jeg skulle gjerne ha begynt på ungdomsskolen med slike ting. Men så snill som et lam som jeg var, begynte jeg ikke å drikke før det var lov, og gutter på ungdomsskolen var alltid mest opptatt av de jentene som drakk. Vi andre var gjerne litt nerdete og teite. Dessuten var ikke jeg interresert i gutter på min alder på ungdomsskolen. Jeg fallt bare for de eldre, uoppnåelige guttene og jeg brydde meg ikke om om de var uoppnåelige. De jeg fallt for, var de jeg fallt for, og om jeg måtte vente i flere år, så ville jeg gjøre det. I mellom tiden hadde jeg nok med å drømme meg vekk i hvordan vi møttes for første gang, hvordan bryllupet skulle bli og den førstefødte skulle hete. Til og med sommerferien da han fyllte 1 år var planlagt. Jeg ser i ettertid at den planleggingen har vært forgjeves, men jeg hadde det utrolig gøy da jeg holdt på.

Så nå sitter jeg altså her, 19 år og ukysset, klar for å fortelle verden veien til mitt første kyss, om det noen gang kommer...